Det har alltid virket som om det å være skilsmissebarn er en slags skam.
Da jeg selv ble det, fikk jeg jo selvfølgelig sjokk. for jeg ville jo ikke være de som hadde to hjem..
Tenkte at jeg skulle forteller hvordan jeg tok det da mamma og pappa skilte seg.
Jeg var ca 13 eller 14 år da denne hendelsen skjedde...
Jeg husker at jeg satt i stua og så på tv på en utrolig fin og strålende dag, så kom mamma og sa til meg at jeg måtte skrua av tv, for nå skulle vi ha et "møte"..
Så jeg gjorde det, husker det som om at det skulle ha vært i går, mamma begynte å snakke og så stoppa hun å snakke, jeg ser opp og ser på alle en etter en,
først pappa, som satt i 2 seteren og gråt, og jeg skjønte ikke hvorfor.. Så tiitet jeg vidre og så mamma som satt i stolen men lille søstra mi på fanget,
mamma hadde tårer i øynene og til slutt er jeg på broren min, så at han hadde skjønt litt av hvorfor vi satt her.. Da var det bare meg og broren min som satt der uten noe tårer i eller noe..
Så greide mamma å ta seg sammen å si det, "jeg og pappa skal skille oss, det har ikke noe med dere å gjøre.. Men det er bare sånn"..
Det var nesten sånn at jeg begyte å le, for jeg trodde dette var en spøk, helt til jeg tittet opp og så at alle gråt, og mamma begynte å gå inn på kjøkkenet,
da gikk det opp for meg og jeg knakk sammen og løp opp på rommet mitt og satte på så høy musikk som mulig..
Da kom pappa inn på rommet...
satt jeg å gråt, orka ikke dette!! Hvordan skal jeg klare dette??!! Jeg vil ikke ha et sånt liv som dette..FAEN hvorfor meg/oss???!!
Etterhvert så aksepterte jeg det, og mamma flyttet ut, hun fyttet ikke så langt i fra pappa.. Jeg bodde annehver uke hos mamma og pappa..
Pappa og mamma begynte å bruke meg som en mellommann, alt de skulle si til hverandre gikk gjennom meg..
Det holdt på en stund, så til slutt så orka jeg ikke dette noe mer så jeg sa ifra til dem begge at jeg ikke gidder å holde på sånn noe mer..
Føltes ut som at jeg var som en kasteball, som ble kastet frem og tilbake... Etter en liten stud så flyttet jeg til mamma, og så ble det pappa og sånn var det en stund..
Nesten på slutten så bodde jeg hos pappa i 5-8 måneder, for det ble et rent helvete.. så da flyttet jeg tilbake til mamma..
Til slutt så flyttet jeg for meg slev.. :) <3
Hva syntes dere om skilsmissebarn? hva er deres mening om skilte foreldre?? :)